The Hangover

Å springe rett på toalettet klokken seks om morgenen for å tømme magen oralt, er ikke akkurat den beste måten å starte lørdagen på, men man høster jo som kjent som man sår. Da jeg, etter å ha sett "The Hangover – Part II", satt på puben og koste meg med noen duggfriske fredag kveld, visste jeg lite om at jeg kom til å stå på kne med røde, våte øyne foran porselenguden drøye ni timer etterpå. Å se filmen hadde vært nok for meg, og jeg ville gledelig betalt en stor sum penger for å unnslippe å oppleve en "hangover" selv. Dessverre smakte de edle dråper for godt akkurat denne fredagskvelden, noe som resulterte i at jeg konsumerte en eller to liter mer enn jeg burde ha gjort. Eventuelt burde jeg ha drukket mer vann. Enhver festløve med respekt for seg selv vet jo hvor viktig det er å holde kroppen hydrert. Jaja, jeg fikk straff som fortjent, og var med andre ord ganske så redusert i går. Hvis jeg hadde sett meg selv, hadde jeg nok foretrukket å beskrive gårsdagens versjon av meg selv som grønnsak, og ikke menneske. 

Neste gang skal jeg prøve å være smartere (for det har jeg ikke sagt før…), men problemet er jo at man ofte gir blanke så snart man har noen øl/shots innabords. Humøret og selvtilliten er på topp, og tanken på å innta vann med jevne mellomrom frister sjelden. Det blir rett og slett for slitsomt. Dessuten er man jo ofte overbevist om at man absolutt ikke kommer til å være fullsjuk dagen derpå, og en som sitter ved baren og lepjer vann oppfattes sjelden som kul. Alkohol er djevelens drikk, og selv om de fleste er klar over at for mye alkohol ikke er bra, så overkonsumerer vi det likevel. Det ligger jo også en "gevinst" i å være beruset. Ens humør og selvtillit opplever som sagt en fin "boost", og man er gjerne mindre stresset når man har litt alkohol i kroppen. Plutselig fosser ordene også ut av munnen, akkurat som om en skjult slus innerst i munnen har blitt åpnet. Dette kan selvsagt tolkes som veldig irriterende av edru, eller mindre fulle personer i dine omgivelser, men det er jo sjelden veldig underholdende å tilbringe tid sammen med fulle folk om man er edru selv. Som med så mye annet, finnes det positive og negative aspekter ved å drikke, men så lenge man klarer å begrense forbruket sitt, så synes ikke jeg det er galt med en fest nå og da. Det er kanskje en velsignelse at vi får "hangovere" når vi drikker for mye, ellers hadde vel forbruket av alkohol i dagens samfunn vært ennå høyere enn det er.

© 2011 - Warner Bros. Pictures

Hva angår filmen, altså "The Hangover – Part II", var i alle fall jeg og kompisen min fornøyd med den. Humoren var litt mer vulgær enn i originalen, og som flere kritikere har sagt, tøyes grensene langt visse steder. Likevel synes jeg filmen er "snillere" enn flere andre komedier som blant annet "Superbad" og "Hall Pass". Plottet er identisk med den første filmen, og selv om det utvilsomt føltes litt repetitivt, følte jeg ikke at det ødela filmopplevelsen nevneverdig. Jeg elsket den første filmen, og forventet vel mer av det samme, og sånn sett ble jeg ikke skuffet, selv om jeg hadde håpet på litt mer. Den første filmen er bedre, men en oppfølger kan sjelden toppe originalen når oppskriften har blitt brukt tidligere. Samme sak kan ikke være revolusjonerende flere ganger. Filmen kommer selvsagt til å skaffes på DVD når det lar seg gjøre, hvilket i seg selv sier at filmen er verdt å se!