En liten oppdatering

De siste to ukene har vært såpass actionfylte at jeg ikke har orket å blogge i det hele tatt. Etter en lang arbeidsdag finnes det ikke heller alltid tilstrekkelig med motivasjon til å blogge. Dessuten treffer jeg iblant venner etter jobb, og når jeg endelig kommer hjem føler jeg heller for å lage mat, se på TV eller føre meningsløse samtaler på Messenger. Forrige helg kom også en av mine nærmeste venner hjem fra Barcelona, og snill som jeg er har jeg tilbydd han kost og losji siden han ankom. Som du sikkert kan dedusere fra dette er det ikke så merkelig at jeg ikke har orket å ta tastaturet fatt og blogget. Grunnet all denne sosiale interaksjonen har jeg også tilbringt mye mindre tid på Facebook enn normalt, men det er vel noe som er mer positivt enn negativt? 

På mandag begynner min tredje uke ved Arcada (høyskolen hvor jeg jobber), noe som betyr at jeg har jobbet der en halv måned allerede. Ikke verst! Jeg var dessverre forhindret fra å dra på jobb på mandag grunnet forkjølelse, men ellers har jeg vært på jobb hver bidige dag. Ja, unntatt helga da, men arbeidsgiveren min er ikke så sadistisk at hun beordrer meg til å jobbe i helgene. Hva har jeg så gjort der? Jeg har ennå til gode å revolusjonere det finske utdanningssystemet, men mine kolleger påstår iallfall at jeg har vært til mye hjelp, noe jeg naturligvis er glad for å høre. Det har vært noen hektiske uker i og med at flere opptaksprøver har funnet sted ved høyskolen, og da er det jo kjekt at noen kan hjelpe personalet litt. Ettersom jeg ennå er relativt fersk i jobben, er det selvsagt begrenset hva jeg kan gjøre, men ett og annet har jeg lært meg. Tanken er visst at jeg skal få ta del i flere oppgaver etter hvert. Hittil har jeg for det meste har jeg sittet foran en PC og matet diverse data inn i ulike dokumenter og databaser. Hundrevis av nye studenter kommer til høyskolen i høst, og resultatene av opptaksprøvene de har deltatt på har måttet bli ført inn i databasessystemet til de finske høyskolene. Dette er noe som tar sin tid da resultatene også må dobbeltsjekkes. Det er tross alt viktig at dette gjøres rett da det handler om skjebnen til en god del mennesker. Apropos opptaksprøver, så har jeg også hjulpet til med å overvåke to av disse. Det er ikke veldig krevende, men å sitte rolig i over en time blir fort kjedelig. Å dukke opp uten en bok eller annet spennende lesestoff var kanskje ikke et sjakktrekk fra min side! Jobben min har i grunn vært veldig "sekretæraktig". Jeg har arkivert et antall dokumenter, noe jeg sikkert kommer til å gjøre en stund framover da dette er perioden da studenter takker "ja" eller "nei" til studieplass ved høyskolen, og samtidig meddeler om de kommer til å være nær- eller fraværende kommende studieår. Dette er også noe som burde registreres i databasen. Alt må nemlig være i skjønneste orden når nok et studieår ruller i gang i august. 

Hovedsakelig har jeg sysselsatt meg ovennevnte arbeidsoppgaver, selv om jeg også har hjulpet til med andre småsaker. En av de som jobber i administrasjonen skal på sommerferie nå, og jeg skal tydeligvis bli denne personens stedsfortreder, hvilket også er grunnen til at jeg har fått en liten innføring i hvordan databasene fungerer, og hvordan man orienterer seg fram der. Det kommer sikkert til å ta en stund før jeg når ekspertstatus, men jeg har tro på at dette kan gå bra. Dessuten kan jeg jo alltids spørre om hjelp om jeg skulle sitte fast. I tillegg til å leke med databasene, er jeg også ansvarlig for å svare på diverse e-poster. Dette går for det meste ut på å svare på spørsmål som prospektive studenter har angående studier ved høyskolen. En del av spørsmålene man får er dog litt vanskeligere å svare på, men som sagt finnes det som regel alltid noen man kan spørre om hjelp hos. Det er dog en ting jeg ikke ser så veldig mye fram til, og det er å svare på telefonsamtaler. Jeg er ikke så begeistret for å prate med fremmede, og spesielt ikke hvis det må skje på et annet språk enn norsk og engelsk. Jaja, man får vel bite tennene sammen og gjøre sitt beste når den tid kommer. Hvis det blir veldig ukomfortabelt kommer jeg sannsynligvis til å blogge om det i framtiden. Så langt trives jeg med jobben min, noe som sikkert kommer av at så mye av arbeidsdagen tilbringes foran PC-en. Samtidig virker kollegaene mine trivelige, noe som selvsagt også gjør tilværelsen en god del lettere. Det er vanskelig å uttale seg mer om jobben da jeg tross alt bare har vært ansatt i to uker, og ikke ennå er helt sikker på hva som kommer til å forventes av meg i framtiden. 

PS. I går hadde vi et møte på en restaurant i byen, noe som betydde at jeg fikk fråtse i all slags lekkerbiskener. Som nyansatt var ikke møtet i seg selv så veldig stimulerende for min del, men det var jo koselig å komme litt bort fra den vanlige "kontorjobben". Maten, derimot, var det ikke noe å utsette på, så man får vel håpe på flere møter! Det eneste minuset var vel at det ikke ble servert øl til maten. ;)

Den reisende nordmannen

Tro det eller ei, men i skrivende stund befinner jeg meg på et tog til Helsingfors. Ja, VR (Finlands svar på NSB) er ikke snauere enn at de tilbyr gratis, trådløst nett til sine kjære passasjerer. En nerd som meg vet å sette pris på slikt, selv om tjenesten kun tilbys på de litt nyere og finere Pendolino-togene. Jeg kan tenke meg at de ellers så lange -- og ofte hendelsesløse -- togturene med ett har blitt mer spennende og underholdende for de som tidligere har måtte kjempe seg gjennom flere timer uten verken Facebook eller Messenger. Sånt får jo et moderne menneske i vår tid lett abstinenser av. Dessuten kan man iblant være så uheldig å få en fremmed ved siden av seg på toget, og er denne passasjeren av den prateglade sorten, ja, da stilles det krav på at man iallfall er noenlunde sosial. Å kommunisere muntlig  er nemlig en mye større utfordring enn å kommunisere ved hjelp av moderne hjelpemidler som tastatur og ymse chatteprogram. Men som sagt behøver man ikke eksponeres for slikt om man befinner seg på et Pendolino-tog, og har med seg en gadget (f.eks. en laptop) som gjør det mulig å koble seg til verdensveven. Jeg håper iallfall eventuelle sidepassasjerer tar hintet i sånne situasjoner, og lar være å initiere en samtale. Og det tror jeg mange asosiale nerder er glade for.

Som noen av dere kanskje vet, skal jeg jobbe i Helsingfors i sommer, og ettersom jeg begynner kommende mandag, er jeg nå på tur dit og til leiligheten hvor jeg skal tilbringe sommeren min. Det er alltid kjekt å komme noen dager i forveien, slik at man kan venne seg til den nye situasjonen og dermed også få roet nervene litt. Jeg håper iallfall nervene roer seg, men jeg er også såpass godt kjent med meg selv (jeg har jo tross alt tilbringt tjuesyv år i denne kroppen) at jeg vet at jeg kommer til å være nervøs i en stund fremover. Det er frustrerende, og jeg skulle ønske jeg kunne være litt mer avslappet, men som flere av vennene mine har sagt er det ganske normalt å være nervøs når man havner i en situasjon som dette. Jeg lurer bare på om jeg er mer eller mindre nervøs enn gjennomsnittet. Fire-fem kalde øl hadde trolig resultert i at sentralnervesystemet mitt hadde roet seg noen hakk, men å dukke opp full første arbeidsdag er neppe noe som gir et godt førsteinntrykk. Dessuten hadde en slik atferd krevd en atskillig fetere lommebok enn min. 

Helsingfors er en fin by, og som gammel ”Helsingforsboer” kjenner jeg også byen like godt som min egen bukselomme. Nesten da. Dette er selvsagt noe som gjør byen mindre skremmende, men det var likevel med vemod jeg dro fra Vasa tidligere i dag. Å bo i Vasa er, og har vært, flott, og jeg har etter hvert forelsket meg i byen og flere av dens innbyggere. Ettersom Vasa er en tospråklig by oppfattes den nok også som mindre farlig enn byer hvor ingen prater noe annet enn god, gammeldags finsk. Å ha mulighet til å bruke svensk når man er i byen, kjennes derfor befriende, iallfall for de som ikke helt behersker finsk. Dette bidrar, ikke overraskende, også til at man føler seg mer velkommen og som en del av befolkningen. Samboeren min og jeg har dessuten en fin leilighet litt utenfor sentrum, og jeg kjente at det var tungt å lukke døren bak meg da jeg forlot krypinnet vårt for noen timer siden. Apropos samboer, så er det selvsagt også mindre morsomt å igjen leve i et avstandsforhold. Dette er dog noe vi blir nødt til ettersom hun skal jobbe i Vasa sommer, mens hovedstaden kaller på meg. Heldigvis er det bare midlertidig. Hva som skjer i høst er ennå usikkert, men det kan se ut som at min kjære også flytter til Helsingfors for å jobbe. Uansett hva som skjer kommer jeg til å savne Vasa, men hvem vet -- kanskje jeg vender tilbake en vakker dag? Det må jeg iallfall i slutten av august ettersom jeg har time hos tannlegen, men det blir sikkert noen Vasabesøk i løpet av sommeren også. 

Jeg skal prøve å skrive litt om praksisperioden min mens jeg oppholder meg i Helsingfors, noe jeg absolutt burde ha tid til ettersom verken kjæresten min, hundene hennes eller min stasjonære PC kommer til å befinne seg under samme tak som meg.

Ha en fin helg!