lørdag 24. mars 2012

Den gode, gamle hytteturen

Barndommens hytteturer, hvem husker vel ikke dem? I mitt tilfelle ble beskjeden om at neste helg skulle tilbringes på hytta, mottatt med varierte reaksjoner. Enkelte ganger gledet jeg meg skikkelig til å komme meg bort fra byen og ut i naturen, mens jeg andre ganger stønnet høylytt for å uttrykke min oppgitthet ovenfor mamma og pappa. Å klage eller sutre hjalp naturligvis ikke da det var de som satt med makten. Å være på hytta kunne være morsomt, men det var delvis avhengig av hvilken tid på året det var snakk om. Det var kanskje sommeren og vinteren som var mest spesiell, selv om både våren og høsten naturligvis også hadde sine egne særpreg. Likevel var det jo mellom sommeren og vinteren at kontrasten var størst.

Sommeren hadde sin sjarm fordi det da var mulig å blant annet fiske, tenne bål i fjæra, klatre i trær og benytte seg av grillhuset. Det var få ting som var like spennende som å fiske sammen med bror, selv om ingen av oss hadde noe særlig til overs for selve sløyinga av byttet vårt. Å starte små bråtebranner hørte også til sommeren. I tillegg brukte bror og jeg å sette livet på spill ved å fange humler i tomme syltetøyglass. For å bedøve og ufarliggjøre humlene, hadde vi puttet papirstykker dynket i bensin eller tennvæske i bunnen av glassene. Å bevitne hvordan humlene reagerte på væsken etter få minutter, syntes vi selvfølgelig var kjempeartig. Omsider ble de så omtåket og tappet for energi at de ikke lenger klarte å fly, men bare krabbet langs innsiden av glasset.  Etter at vi gikk lei, åpnet vi som regel lokket og ventet til at de klarte å komme seg på bena igjen, for så å ta vingene fatt og returnere til skogen atter en gang. Selv om sommeren gjorde området hytta vår befant seg i til en gedigen lekeplass, hvor man kunne få utløp for all den energien man måtte ha, var sommeren også ensbetydende med insekter. Det florerte med edderkopper, klegger, biller og mygg overalt. Selv om det var morsomt å fange humler, var det ikke like morsomt å bli jaget av dem og andre insekter. Soverommet i den lille hytta vår var dessuten et eldorado for edderkopper, og de trivdes spesielt godt under taket hvor de spant sine spindelvev. Tanken på at en armada av edderkopper kunne fire seg ned fra taket, og komme krypende opp langs kroppen din mens du lå og sov, gjorde det derfor iblant vanskelig å sovne .
 
Vinteren, derimot, var insektsfri (iallfall utendørs) og på grunn av de store snømengdene og det åpne jordet hytta befant seg på, var det mye man kunne foreta seg. Å lage snømenn og å renne på akebrett hørte definitivt til høydepunktene, men det fantes en ting som ingenting kunne måle seg med, og det var å kjøre scooter. Åh, bare tanken på å frese over jordet i full fart fylte kroppen med spenning. Lukten av bensin som festet seg i kjeledressen hadde også sin egen sjarm. Ettersom vi bare hadde en scooter, byttet vanligvis bror og jeg på å kjøre den. Av og til festet vi til og med et akebrett på scooteren, noe som ofte endte opp med at den av oss som befant seg på akebrettet, datt av så snart farten tiltok eller sjåføren tok en brå sving. Åh, så artig det var. Timene fløy forbi, og før man visste ordet av det var det bare å slå av scootermotoren, komme seg ut av kjeledressen og sette seg ned for å spise. Om kvelden koset vi oss som regel med godter, potetgull og brus samtidig som vi underholdt oss med med spørreleker eller forskjellige brettspill. Jeg husker tydelig at Yatzy var et fast innslag.  Ofte satte vi oss også ved stuevinduet, og så på veien som strakte seg som en bølgete slange langs fjorden og havet. Bilene som kom kjørende langs veien fortonet seg som små, lysende insekter i det mørke og kalde vinterlandskapet.

Selv om det var mye man kunne ta seg til om man bare var oppfinnsom, og hadde nok futt i kroppen, var det enkelter aspekter ved hytteturen som var mindre morsomme. Bare det å kjøre til hytta innebar å tilbringe ca. to og en halv time i bilen, noe jeg ikke akkurat var så veldig begeistret for, med mindre bror og jeg da fikk kose oss med en flaske brus og en pose potetgull i baksetet. Da ble kjøreturen med ett mer utholdelig. I motsetning til de fleste av vennene mine som hadde hytter som lå en knapp time fra hjemmene deres, måtte vi kjøre over fjell og gjennom fjorder for å komme oss fram. Dette var dessuten på en tid da internett ennå ikke eksisterte, noe som igjen betydde at det ikke var mulig å slå ihjel tid ved å spille Angry Birds eller sitte på Facebook. Ettersom internett-revolusjonen ennå ikke hadde funnet sted, og vi kun hadde et svart-hvitt fjernsynsapparat på hytta -- som dessuten bare fikk inn NRK -- ble det tidvis kjedelig også. Ennå verre var kanskje det faktum at vi måtte driste oss til utedasset de gangene naturen kalte. Til nød kunne man kanskje pisse utenfor hyttedøra, men så snart det ble aktuelt å transportere tyngre materie gjennom kroppen, var det bare å belage seg på å gå på utedasset. Utedasset var det jeg kanskje hatet mest ved hyttelivet, spesielt om vinteren og høsten når det var kaldt og mørkt ute. Dessuten var utedasset også et paradis for alle de insektene som fant glede i å livnære seg på avføring. Tanken på at en edderkopp kunne komme krypende opp bak meg mens jeg satt der, var skremmende og frastøtende. For å gjøre det mindre skummelt, hadde vi gjerne et stearinlys på do, noe som hjalp litt selv om det naturligvis ikke klarte å eliminere den redselen som oppstod så snart man satt fot innenfor døra en mørk høst- eller vinterkveld. 

Hyttelivet hadde med andre ord sine fordeler og ulemper. I ettertid er jeg dog takknemlig for at vi i det hele tatt hadde en hytte å dra til. Det var jo tross alt godt å komme seg ut i naturen nå og da; å ha mulighet til å ta pulsen på moder jord. Selv om jeg ikke alltid tok imot beskjeden om at vi skulle på hyttetur med glede, tror jeg at det gjorde meg godt. De som drar på hyttetur i dag kan som regel ikke nyte hyttelivet på samme måte som vi gjorde ettersom teknologien har gjort sitt inntog selv i de fjerneste avkroker av Norge. Det innebærer at man kan ha kontakt med omverdenen selv når man befinner seg ute i skauen, eller sitter ute i en liten jolle og fisker. Man kan spille Angry Birds, lytte til musikk på Spotify, oppdatere FB-statusen sin...ja, det er nesten bare fantasien som setter grenser. Selv om dette har blitt en naturlig del av den virkeligheten vi befinner oss i, tror jeg teknologien har frarøvet ”det gamle hyttelivet” noe av sin sjarm ved å gjøre underholdning så lett tilgjengelig. Selv om jeg ikke har statistiske beviser for dette, tør jeg påstå at barn i dag tilbringer atskillig mindre tid ute i naturen enn før. Jeg kan iallfall forestille meg at det å sitte inne og høre på musikk eller spille dataspill, virker mer forlokkende enn å skitne seg til ved å klatre i trær, sløye fisk eller bygge hytte i skogen. Uheldigvis går man glipp av mange fine minner og opplevelser hvis man lar seg forsvinne totalt inn i teknologiens verden, og ikke skuer det eventyret som venter på den som våger å boltre seg i naturen.

Bilde fra Kråkenes, stedet hvor vi brukte å dra på hyttetur.