Å tvinge seg til å ta helg

Misforstå meg rett; Helger er deilige, men som student klarer man ikke bestandig å nyte dem til fulle. Med dette mener jeg rett og slett at det kan være vanskelig å eliminere tvangstankene om at man burde studere, eller som jobbe med den og den oppgaven i stedet for å spille eller se på film. Disse tankene lusker gjerne i underbevisstheten, men sniker seg med jevne mellomrom inn i bevisstheten også. Dette på tross av at det altså er helg. Nå er det sikkert en del av dere som rister uforstående på hodet, men for mitt vedkommende forholder det seg slik. Jeg skulle ønske det ikke var slik, men nå er jeg dessverre ikke velsignet med et helt friskt sinn. Som regel tvinger jeg meg selv til å ta helg, hvilket innebærer at jeg tar fullstendig avstand fra å skrive oppgaver og å lese studielitteratur. Som oftest lykkes jeg med dette, men samtidig får jeg ofte dårlig samvittighet av å ta helg når jeg vet at jeg kunne ha brukt tiden til noe mer produktivt, som for eksempel å skrive på masteroppgaven.  

Det er kanskje spesielt på grunn av sistnevnte at jeg nå opplever det som vanskelig å slappe helt av. Ikke sjelden ligger jeg på sofaen og ser på en eller annen TV-serie, samtidig som det foregår en krig i hjernen min. Denne krigen utspiller seg selvsagt mellom den delen av meg som sier at jeg med rette slapper av, og den delen av meg som prøver å overtale meg om at det finnes fornuftigere ting å gjøre, som for eksempel å jobbe med masteroppgaven. Som sagt klarer jeg som regel å vinne over tvangstankene, men ikke desto mindre er det ergerlig at det skal være på denne måten. Det er derfor jeg er litt redd når jeg ser på kalenderen, og konstaterer at det nærmer seg helg. Kommer jeg til å kunne nyte helga, eller blir jeg nødt til å mobilisere all min kraft for å kunne utkjempe nok et slag mot den dårlige samvittigheta mi? 

Jeg elsker helger, men må oppriktig talt si at jeg gleder meg litt til å gå ut i jobb. Da kan jeg forhåpentligvis ta helg uten at jeg føler at jeg må foreta meg det ene og det andre. Kanskje jeg romantiserer arbeidslivets realiteter, men min erfaring så langt er iallfall at det er "lettere" å ta helg når man jobber sammenlignet med hvordan det føles når man er student. Som arbeidstager er man fri når man stempler ut klokken 16 på fredagsettermiddagen, og da burde man ikke bekymre seg over arbeidsoppgaver igjen før det er mandag. Arbeidsoppgavene etterlater man seg på jobb. Som student, derimot, har man nesten hele tiden oppgaver man vet man kan gjøre på tross av at det er helg. Frihetsfølelsen blir derfor ikke den samme. Jeg tviler ikke et sekund på at det er mange studenter som ikke kan relatere til det jeg skriver, men samtidig er det sikkert flere som kan det. Selv om det iblant er slitsomt, er det likevel ingen dager jeg liker bedre enn fredager, lørdager og søndager. Jeg skulle bare ønske jeg lærte meg å gi faen i alt som heter studier når det helg.

Hilsener fra fryseren

Årets største prosjekt er uten tvil masteroppgaven, og som med de fleste oppgaver lønner det seg å starte i god tid og sørge for å skrive med jevne mellomrom. Det er nemlig slik man kommer i mål! Jeg er derfor glad for at jeg har blitt velsignet med en god selvdisiplin og evnen til å produsere masse tekst på relativt kort tid. Førstnevnte nærmer seg kanskje mer en tvangshandling da jeg føler at jeg MÅ gjøre noe (i dette tilfellet skrive tekst) for å unngå å føle for mye stress. Samtidig er det vanskelig for meg å slappe helt av når jeg vet at det faktisk finnes noe jeg kan og burde gjøre. Som student er dette kanskje gode egenskaper å ha, men det er likevel slitsomt til tider. Hva angår masteroppgaven, har jeg allerede klart å skrive noen sider selv om jeg utvilsomt kommer til å foreta flere endringer under arbeidets gang. Det føles likevel godt å ha kommet i gang! Jeg mener å ha lest at det viktigste man kan gjøre når man holder på med en masteroppgave faktisk er å produsere tekst. Håper dette stemmer. Hvis jeg klarer å fortsette slik er det slettes ikke umulig at jeg får skrevet teoridelen før sommeren melder sin ankomst. Det er iallfall det som er planen, men slikt avhenger også av andre faktorer som for eksempel at veilederen min godkjenner det jeg skriver. Å produsere tekst er jo en ting, men det kan jo ikke være sludder heller. Den må være skrevet slik at akademia også godtar den, men det ordner seg nok. Den tid, den sorg. 

Ellers har jeg ikke så mye annet å dele med omverdenen akkurat nå. Eller jo, kanskje jeg kan diskutere noe så trivielt som været! Det er jo et populært tema når folk ikke har annet å prate om. Hvor mange ganger har jeg ikke sett personer som såvidt kjenner hverandre ty til værprat i manko på samtaleemner med substans! Forrige helg var det iskaldt her i landet. Gradestokken nærmet seg faktisk hele 30 minusgrader. På det meste var det vel rundt -27c her, noe jeg absolutt vil klassifisere som kaldt. Her hadde nok Mr. Freeze trivdes, ja! Og ja, det var en Batman-referanse. Mon tro hva som hadde satt værgudenes kollektive sinn såpass i kok? Her prater miljøfolk om global oppvarming og den slags, men jeg vet ikke helt, jeg. Vil ikke akkurat påstå at det har blitt så jævlig mye varmere på kloden, iallfall ikke der jeg befinner meg. Men hva vet vel en stakkars blogger om avanserte fenomener som global oppvarming? Jeg er bare takknemlig for at temperaturen har steget (altså at det har blitt varmere) slik at jeg kan bevege meg utendørs igjen. Det nektet jeg plent å gjøre da det var på sitt kaldeste, noe som igjen gjorde at at jeg ikke ble kvitt de kaloriene jeg hadde planlagt å kvitte meg med på spaserturene mine. 

Det var alt for i aften. Forsvinn nå!