Det har gått noen uker siden jeg skrev det forrige innlegget, noe som gjenspeiler hvor hektisk de siste ukene har vært. Det føles som at jeg har vært på farten hele tiden, noe som ikke er langt unna sannheten heller. Jeg har nå en temmelig god oppfatning av hvordan det må føles å være en maur, og bo i en gigantisk maurtue hvor det er fullt opp hele tiden. Nei, det må være et helvete å være en stakkars maur! Jeg antar at jeg jobber atskikkelig mindre enn en arbeidsnarkoman maur, men jeg synes likevel dagen går veldig fort når man er ferdig på jobb klokken fire om ettermiddagen. Iallfall når det hele tiden står noe på agendaen. Iblant drar man til sentrum for å treffe venner, og når man omsider kommer hjem er det nesten leggetid. Hvor ble det av de siste fire-fem timene? Misforstå meg ikke; jeg liker å omgås venner, men det er deilig med litt pusterom av og til. Jeg synes alenetid er veldig viktig, og sånn sett har gårsdagen og dagen i dag vært perfekt. Jeg fikk endelig bladd i bøkene mine i mer enn fem minutter, og jammen har jeg ikke også hatt tid til å spille, høre på musikk og surfe på internett (dvs. logge inn på FB hvert tiende minutt). Lykke! Dette er langt fra hverdagskost ettersom jeg i flere uker nå har hatt besøk av en kompis, noe som betyr at jeg vanligvis forsømmer enkelte av hobbyene mine for å være sosial. Nå har han dog vært borte noen dager, men i morgen kommer han tilbake, så det gjelder å nyte ensomheten mens man kan. På torsdag skal jeg dessuten til Vasa for å treffe kjæresten min, så da får jeg sikkert ladet batteriene ennå mer.
Jeg har befunnet meg i Finlands metropol i over en måned nå, og jeg må si at jeg trives overraskende godt her. Selv om jeg har bodd her før var det litt uvant til å begynne med, men etter hvert har jeg klart å tilpasse meg den nye livssituasjonen min. Jeg forestilte meg en ganske begivenhetsløs sommer, men så langt har den vært alt annet enn stille og rolig. I tillegg til å ha tilbringt mye tid med venner (spesielt med han som deler leilighet med meg) har jeg også vært så heldig å få besøk av familie. Mamma var her helgen for litt over en uke siden, og ettersom hun ikke er så godt kjent i Helsinki ble det en god del trasking i sentrum. Akkurat hvor mange kilometer vi tilbakela i løpet av den helga vet jeg ikke, men det var en god del! Det er kanskje ikke så rart at skoene mine lukter for jævlig? Jaja, det er i det minste sunt å gå såpass mye. Helgen etterpå (altså for tre dager siden) ankom pappa og samboeren hans Helsinki. Jeg var naturligvis ikke snauere enn at jeg atter en gang stilte opp som guide. Apostlenes hester ble derfor brukt flittig både på fredag og lørdag. Pappa var i det gavmilde hjørnet, så jeg fikk meg et par flunkende nye sandaler på lørdag. Det var noe som sårt trengtes, tro du meg! Jeg tror føttene mine var i ekstase da de kunne flytte inn i et luftigere skotøy. Selv om føttene våre ble utsatt for "tortur" var det selvsagt koselig å ha besøk av både mamma og pappa, og det ble også en god del restaurantbesøk de dagene de var her. Etter all gåinga var det dog velfortjent!
På lørdagskvelden ble det naturligvis nok et restaurantbesøk sammen med pappa og samboeren hans, og selv om jeg var temmelig utslitt og skrøpelig etter å ha tilbringt flere timer sammen med dem tidligere på dagen, var jeg likevel såpass til mann at jeg tok meg tid til å treffe en venn av meg rett etterpå. Så utholdende er jeg! Denne vennen av meg er et særdeles morsomt og positivt individ, og vi har kjent hverandre i flere år. Når vi treffes har vi det som regel veldig morsomt, men denne trivselen og dette velbehaget har også en skyggeside. Denne skyggesiden gjør seg spesielt gjeldende når det er helg og man har fri dagen derpå. Når stemningen er god smaker nemlig ølet også litt bedre, og det glir liksom lettere ned halsen. Lørdagskvelden var intet unntak, og før jeg visste ordet av det befant vi oss på en pub i sentrum med noen duggfriske øl foran oss. Det heftet ikke ølet å utnytte mine svake hjerneceller, og smått om senn hadde ølet blitt byttet ut med shots. Jeg klager ikke ettersom kvelden var underholdende og humøret var på topp, men da jeg omsider kom meg hjem var klokken allerede fire på natten, og Ole Blund drysset ikke sovepulver i øynene på meg før rundt klokken fem. Jeg hadde lovt å møte pappa og samboeren hans dagen etterpå , og jeg fikk derfor ikke mange timer på øyet natt til søndag, hvilket igjen resulterte i at undertegnede var temmelig utmattet i går. Akkurat derfor var det perfekt at jeg har hatt så mye alenetid i går og i dag. Det trengtes virkelig.
Jeg skriver sjelden blogginnlegg, men når jeg gjør det har de en tendens til å bli veldig lange. Og jeg har ennå ikke skrevet noe om hvordan det går på jobb! Jeg skal derfor prøve å gjøre det kort. (Nå ser jeg dog at det ble lengre enn jeg trodde, men det får dere bare akseptere.) En av de fast ansatte har sommerferie, og jeg fungerer på en måte som vikar for henne. Jeg har mitt eget lille avlukke hvor jeg for det meste tilbringer tid foran en PC, noe jeg ikke har noe som helst imot da jeg tross alt er veldig glad i alt som har med teknologi å gjøre. Dessuten gir det meg anledning til å sjekke FB flere ganger i løpet av dagen! Mesteparten av tiden går til å registrere nye studenter i databasen, og sørge for at de får tilsendt de dokumentene (velkomstbrev o.l.) de behøver før studieåret begynner. En annen sentral del av jobben går ut på å svare på henvendelser som kommer via e-post og telefon. Jeg må si at jeg foretrekker førstnevnte da det iblant kan være vanskelig å søke etter personopplysninger i databasen når personene som ringer har veldig eksotiske navn. Heldigvis er det noen som har såpass med barmhjertighet at de stavner navnet sitt, eller til og med gir meg søkernummeret sitt. Da går det unna mye fortere! Iblant treffer jeg også studenter ansikt-til-ansikt, men det hører til sjeldenhetene ettersom vi offisielt har stengt om sommeren. Det betyr dog ikke at de som måtte ønske det ikke kan reserve tid for et møte. Vi er der for studentene! Ellers holder jeg på med ulike kartleggingsoppdrag og hjelper til med ulike oppgaver når det behøves. Arbeidsoppgavene har vært morsomme så langt, selv om det iblant (heldigvis sjelden) kan være litt lite å gjøre. Det blir spennende å se om man får noen nye oppgaver å bryne seg på utover sommeren. Det kommer trolig til å skje da hun jeg vikarierer for snart kommer tilbake. De fleste arbeidsdagene går fort, og jeg har stiftet nærmere bekjentskap med flere av de ansatte, så klage kan jeg ikke gjøre. Dessuten har vi iblant to-tre lange kaffepauser om dagen, noe som selvsagt ikke er å forakte.
 |
| Mitt lille avlukke. |
Nå er endelig gigantinnlegget mitt ferdig, så nå stikker jeg ut for å jogge. Først nå føler jeg at jeg har fortjent det. Ja, jeg har problemer. Jeg bare måtte skrive innlegget ferdig før jeg kunne ta meg en liten joggetur! Tvangstanker er noe herk.
