På fredag hadde jeg min siste arbeidsdag ved Arcada, noe jeg må innrømme var vemodig ettersom jeg trivdes godt der. Gjengen jeg jobbet sammen med var koselig, og selve arbeidet føltes også relevant, selv om det til tider var litt rutinepreget. På den annen side var det kanskje like greit ettersom det tross alt var første gang jeg stiftet bekjentskap med den type arbeid. Dessuten ble jeg også ansatt hovedsakelig for å hjelpe til med årets opptak, hvilket også er grunnen til at jeg primært sysselsatte meg med oppgaver relatert til det. Jeg gjorde også en hel del andre oppgaver, men mesteparten av arbeidstiden gikk til å hjelpe med opptaket. Det kommer til å føles merkelig å ikke måtte våkne kl. syv i morgen for å ta t-banen og trikken til jobb, men livet må fortsette. Jeg tør å påstå at jobben min ved Arcada har vært den beste jeg har hatt hittil i mitt korte liv, og tolker det som positivt at jeg kommer til å savne det å sitte i mitt lille avlukke kommende mandag. Hvem vet – kanskje jeg kommer til å befinne meg ved Arcada høyskole en dag i fremtiden? Flere fra personalet uttrykte også et ønske om å se meg der om ikke så altfor lenge. Morsomt!
 |
| En av introduksjonsdagene for de nye studentene. |
Etter å ha sagt "ha det" og drukket noen kopper avskjedskaffe med kollegaene mine, bar det omsider hjem, hvor Joel stod og ventet på meg. Han har ikke så mye til overs for Helsinki, så han var naturligvis gira på å sette seg bak rattet og kjøre nordover sporenstreks. Nå skal det også sies at han ikke hadde tidenes mest stimulerende sommerjobb heller, så sånn sett forstår jeg han. Jeg gikk med på det, forutsatt at vi fikk gjort noenlunde rent i den lille leiligheten vi hadde leid for sommeren. Som sagt, så gjort. Å kjøre til Vasa tar omtrent fem timer, så da var det kjekt at vi kunne bytte på å kjøre. Det føles ikke lengre så dumt å ha investert flere hundre euro i lappen. Dessuten er det jo morsomt å kjøre bil! Vi klarte til og med å komme oss til Vasa med livet i behold, og det er jo ikke dumt bare det!
 |
| Her holdt jeg til i flere uker (vi flyttet dog til nye lokaler senere). |
Nå sitter jeg altså i Vasa igjen, og som jeg skrev på FB for en stund siden befinner jeg må nå ved en av livets korsveier. Jeg burde få eksamensvitnemålet mitt neste måned, hvilket betyr at jeg endelig får min sårt etterlengtede bachelorgrad i pedagogikk. Jeg begynner smått om senn å skimte toppen av Maslows behovspyramide! Dette betyr dessverre også at jeg må nå en beslutning angående fremtiden. Skal jeg fortsette å studere og ta en mastergrad? Bare for å få det overstått, liksom. Eller burde jeg heller prøve å få meg en jobb, for så å vende tilbake til studiene senere? Begge alternativene har sine fordeler og ulemper, men i skrivende stund lener jeg mot å studere videre. Jeg er allerede student, og sånn sett er det lettere å bare peise på, selv om jeg skal erkjenne at tanken på å skrive en hovedoppgave til ikke frister i det hele tatt. Om jeg derimot går ut i arbeidslivet nå, kan det bli en utfordring i seg selv å finne motivasjon til å studere etterpå. Samtidig finnes det jo alltid en sjanse for at de som har mastergrader tar jobben fra søkere som "bare" har en bachelorgrad. På den annen side er det aldri dumt med arbeidserfaring, og jeg elsker å få betalt for det jeg gjør, og ha fri kvelder og helger. Ai, ai. Det er ikke lett, dette her. I tillegg har jeg en samboer jeg må tenke på! En samboer som også er usikker på hvordan høsten/vinteren kommer til å bli for hennes vedkommende. Ingenting er 100 % avgjort ennå, så vi går en spennende og nervepirrende høst i møte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar