Hvor ble det av kreativiteten?

Kreativiteten min og lysten til å skrive har vært fraværende en stund nå. Jeg vet ikke helt hva det kommer av. Kanskje det skyldes at nettene blir kaldere og mørkere eller kanskje ting ikke fungerer helt som de skal i topplokket. Eller er det mon tro bare apatien som har tatt overhånd? I sommer ble jeg overrasket over hvor lett det var å produsere tekst, men nå lurer jeg på om jeg presterte å bruke opp hele årets skrivekvote allerede da. Jaja, vi får inderlige håpe at skrivekløen vender tilbake om ikke altfor lenge. 

I mangel på noe fornuftig å skrive om, velger jeg å fortelle litt om hva som foregår i livet mitt for øyeblikket. Sommerjobben ved universitetet gjorde meg godt, men nå er det allerede flere uker siden jeg hadde min siste arbeidsdag der. Siden den tid har det egentlig skjedd særdeles lite. Det står ikke mye på agendaen min, gitt. Det jeg prioriterer nå er naturligvis å få skrevet masteroppgaven min, og å bli ferdig med studiene mine. Hva angår masteroppgaven, hadde jeg håpet å sitte med de empiriske resultatene nå, men iblant går ikke alt slik man ønsker. Saker og ting skal godkjennes før man kan ta fatt på neste etappe i prosessen, og da er det litt kjipt at man er avhengig av andre personer, men sånn er det bare. Det må man leve med. Det er altså undersøkelsen som er det neste store steget for meg, og hvis alt går som planlagt får jeg gjort den i begynnelsen av neste måned. La oss håpe at ingenting stikker kjepper i hjulene for det. 

På fredag fylte jeg forresten år igjen. Alltid like moro. Et steg nærmere ufyseligheter som demens, gikt, rynkete hud, forstoppelse og det som verre er. Jeg overdriver selvfølgelig en smule, men jeg synes ikke det er noen grunn til å juble over at man blir eldre. Joda, det var morsomt å bli både 18 og 20, men det er ikke like spennende å nærme seg de store, stygge 30. Før brydde jeg meg ikke så mye, men i løpet av de siste årene har jeg merket at jeg føler meg mer voksen. Det er naturligvis både positivt og negativt. Positivt i den forstand at jeg forhåpentligvis har lært meg å ta mer ansvar, og å tenke mer over det jeg foretar meg. I tillegg har jeg merket at jeg har begynt å interessere meg mer for hva som skjer rundt om i verden. På den annen side (ja, den negative) er jeg ikke så begeistret for å bli eldre utseendemessig. Dessuten tror jeg at jeg har en slags antipati mot det å bli slipp på den "glade" ungdomstida. Når man blir eldre stilles det jo gjerne flere forventninger til deg, hvilket kan være en påkjenning i seg selv. Jeg trøster meg med at jeg neppe er den eneste som har det slik. 

Ellers er det ikke stort å rapportere, annet enn at jeg har fått sansen for whisky og fotball. Hvem hadde trodd det? Ikke jeg, iallfall. Det tok litt tid før jeg kunne drikke whisky uten å ville spytte det ut, men nå er jeg stolt av å si at jeg kan sette pris på et lite glass skotsk vann på en lørdagskveld. Hva angår fotballen, så er jeg på ingen måte lidenskapelig opptatt av sporten. Jeg ser noen kamper nå og da, og det skyldes i grunn bare at jeg tipper på enkelte kamper. Likevel er det en stor kontrast til den yngre Tommy som fikk lyst til å pælme TV-en ut vinduet så snart han så snurten av noen fotballspillere på skjermen. Er dette nok et tegn på at jeg har blitt mer voksen?

Vi høres så snart jeg klarer å oppspore skrivelysten.