Hilsener fra fryseren

Årets største prosjekt er uten tvil masteroppgaven, og som med de fleste oppgaver lønner det seg å starte i god tid og sørge for å skrive med jevne mellomrom. Det er nemlig slik man kommer i mål! Jeg er derfor glad for at jeg har blitt velsignet med en god selvdisiplin og evnen til å produsere masse tekst på relativt kort tid. Førstnevnte nærmer seg kanskje mer en tvangshandling da jeg føler at jeg MÅ gjøre noe (i dette tilfellet skrive tekst) for å unngå å føle for mye stress. Samtidig er det vanskelig for meg å slappe helt av når jeg vet at det faktisk finnes noe jeg kan og burde gjøre. Som student er dette kanskje gode egenskaper å ha, men det er likevel slitsomt til tider. Hva angår masteroppgaven, har jeg allerede klart å skrive noen sider selv om jeg utvilsomt kommer til å foreta flere endringer under arbeidets gang. Det føles likevel godt å ha kommet i gang! Jeg mener å ha lest at det viktigste man kan gjøre når man holder på med en masteroppgave faktisk er å produsere tekst. Håper dette stemmer. Hvis jeg klarer å fortsette slik er det slettes ikke umulig at jeg får skrevet teoridelen før sommeren melder sin ankomst. Det er iallfall det som er planen, men slikt avhenger også av andre faktorer som for eksempel at veilederen min godkjenner det jeg skriver. Å produsere tekst er jo en ting, men det kan jo ikke være sludder heller. Den må være skrevet slik at akademia også godtar den, men det ordner seg nok. Den tid, den sorg. 

Ellers har jeg ikke så mye annet å dele med omverdenen akkurat nå. Eller jo, kanskje jeg kan diskutere noe så trivielt som været! Det er jo et populært tema når folk ikke har annet å prate om. Hvor mange ganger har jeg ikke sett personer som såvidt kjenner hverandre ty til værprat i manko på samtaleemner med substans! Forrige helg var det iskaldt her i landet. Gradestokken nærmet seg faktisk hele 30 minusgrader. På det meste var det vel rundt -27c her, noe jeg absolutt vil klassifisere som kaldt. Her hadde nok Mr. Freeze trivdes, ja! Og ja, det var en Batman-referanse. Mon tro hva som hadde satt værgudenes kollektive sinn såpass i kok? Her prater miljøfolk om global oppvarming og den slags, men jeg vet ikke helt, jeg. Vil ikke akkurat påstå at det har blitt så jævlig mye varmere på kloden, iallfall ikke der jeg befinner meg. Men hva vet vel en stakkars blogger om avanserte fenomener som global oppvarming? Jeg er bare takknemlig for at temperaturen har steget (altså at det har blitt varmere) slik at jeg kan bevege meg utendørs igjen. Det nektet jeg plent å gjøre da det var på sitt kaldeste, noe som igjen gjorde at at jeg ikke ble kvitt de kaloriene jeg hadde planlagt å kvitte meg med på spaserturene mine. 

Det var alt for i aften. Forsvinn nå!