The Hangover

Å springe rett på toalettet klokken seks om morgenen for å tømme magen oralt, er ikke akkurat den beste måten å starte lørdagen på, men man høster jo som kjent som man sår. Da jeg, etter å ha sett "The Hangover – Part II", satt på puben og koste meg med noen duggfriske fredag kveld, visste jeg lite om at jeg kom til å stå på kne med røde, våte øyne foran porselenguden drøye ni timer etterpå. Å se filmen hadde vært nok for meg, og jeg ville gledelig betalt en stor sum penger for å unnslippe å oppleve en "hangover" selv. Dessverre smakte de edle dråper for godt akkurat denne fredagskvelden, noe som resulterte i at jeg konsumerte en eller to liter mer enn jeg burde ha gjort. Eventuelt burde jeg ha drukket mer vann. Enhver festløve med respekt for seg selv vet jo hvor viktig det er å holde kroppen hydrert. Jaja, jeg fikk straff som fortjent, og var med andre ord ganske så redusert i går. Hvis jeg hadde sett meg selv, hadde jeg nok foretrukket å beskrive gårsdagens versjon av meg selv som grønnsak, og ikke menneske. 

Neste gang skal jeg prøve å være smartere (for det har jeg ikke sagt før…), men problemet er jo at man ofte gir blanke så snart man har noen øl/shots innabords. Humøret og selvtilliten er på topp, og tanken på å innta vann med jevne mellomrom frister sjelden. Det blir rett og slett for slitsomt. Dessuten er man jo ofte overbevist om at man absolutt ikke kommer til å være fullsjuk dagen derpå, og en som sitter ved baren og lepjer vann oppfattes sjelden som kul. Alkohol er djevelens drikk, og selv om de fleste er klar over at for mye alkohol ikke er bra, så overkonsumerer vi det likevel. Det ligger jo også en "gevinst" i å være beruset. Ens humør og selvtillit opplever som sagt en fin "boost", og man er gjerne mindre stresset når man har litt alkohol i kroppen. Plutselig fosser ordene også ut av munnen, akkurat som om en skjult slus innerst i munnen har blitt åpnet. Dette kan selvsagt tolkes som veldig irriterende av edru, eller mindre fulle personer i dine omgivelser, men det er jo sjelden veldig underholdende å tilbringe tid sammen med fulle folk om man er edru selv. Som med så mye annet, finnes det positive og negative aspekter ved å drikke, men så lenge man klarer å begrense forbruket sitt, så synes ikke jeg det er galt med en fest nå og da. Det er kanskje en velsignelse at vi får "hangovere" når vi drikker for mye, ellers hadde vel forbruket av alkohol i dagens samfunn vært ennå høyere enn det er.

© 2011 - Warner Bros. Pictures

Hva angår filmen, altså "The Hangover – Part II", var i alle fall jeg og kompisen min fornøyd med den. Humoren var litt mer vulgær enn i originalen, og som flere kritikere har sagt, tøyes grensene langt visse steder. Likevel synes jeg filmen er "snillere" enn flere andre komedier som blant annet "Superbad" og "Hall Pass". Plottet er identisk med den første filmen, og selv om det utvilsomt føltes litt repetitivt, følte jeg ikke at det ødela filmopplevelsen nevneverdig. Jeg elsket den første filmen, og forventet vel mer av det samme, og sånn sett ble jeg ikke skuffet, selv om jeg hadde håpet på litt mer. Den første filmen er bedre, men en oppfølger kan sjelden toppe originalen når oppskriften har blitt brukt tidligere. Samme sak kan ikke være revolusjonerende flere ganger. Filmen kommer selvsagt til å skaffes på DVD når det lar seg gjøre, hvilket i seg selv sier at filmen er verdt å se!

En fin dag

Jeg sitter her og nyter et glass kald cola samtidig som samboeren min danser med støvsugeren i bakgrunnen. Hvem sa at de tradisjonelle kjønnsrollene har dødd? Hver krik og krok skal suges for støv, og personlig er jeg i alle fall overbevist om at kvinner er overlegne menn når det kommer til rengjøring og slike ting. Jo da, jeg støvsuger selv iblant, men det blir sjelden like rent som når dama gjør det. Iblant drister jeg meg også til å ta oppvasken, men uansett hvor mye jeg gnikker og gnir på tallerkener, bestikk og glass, glinser de aldri like mye som etter at fruen har gitt dem en omgang med oppvaskbørsten. Jeg innbiller meg i hvert fall at det forholder seg slik. Ikke ødelegg illusjonen min.  

Selv om dagen ennå er ung, så tegner den til å bli ganske så fin. Mye grunnet ovennevnte, men også fordi jeg var så sporty at jeg tok meg en joggetur etter å ha inntatt en heller beskjeden frokost bestående av rugbrød med ost. Ikke verst, bare det! Jeg trener ofte, men det er en stund siden jeg har jogget under åpen himmel. Å løpe på tredemølla på treningssenteret blir liksom ikke det samme. Joggeturen var fin den, selv om det krevde sitt av mine slitne ben og føtter. Hva gjør man ikke for å få kroppen til å utskille endorfiner, det magiske stoffet som bidrar til økt velvære og bedre selvtillit? Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å holde min sunne livsstil ved like i sommer. 

Om noen timer bærer det til byen. Først skal jeg holde kjæresten min med selskap mens hun svir av flerfoldige euro på diverse butikker i byen. Deretter blir det "The Hangover: Part II" med en kompis av meg. Selv om kritikerne ikke er så begeistret for filmen, så tror (og håper) jeg at den kommer til å falle i smak hos meg. Den første filmen var genial, og traileren gir inntrykk av at toeren ikke er noe unntak. Jo da, de følger kanskje den samme oppskrifta, men man trenger vel ikke alltid forandre en vinnende formel? Likevel kan jeg selvsagt ikke uttale meg om hvor bra filmen er eller ikke er før jeg faktisk har sett den, og det blir ikke før sent i kveld. Tradisjonen tro blir det vel en øl eller to på byens irske bar etter kinobesøket også. Et smart trekk fra pubeiernes side å ha puben rett over gata fra kinoen. 

God helg!

Ye swashbucklers!

Yesterday was cinema day. The choice stood between three movies: The new Pirates movie, "Source Code" and "Water for Elephants". A difficult choice to make, especially since we were several people going out. Personally I was a bit put off by the fact that the local cinema only shows the 3D-version of the Pirates movie, but eventually we all decided to go watch Captain Jack Sparrow's latest adventure regardless. I find 3D-movies to be overrated, and this movie was no exception. It was on the verge of being ridiculous. As one of my friends pointed out, the thing that was most 3D about this movie was the subtitles. Not too far from the truth, actually. So why bother making 3D-versions? I'm starting to believe it's just something that's done, so that Hollywood (and the cinemas) can justify charging two euros more per ticket. I've only seen one good 3D-movie so far, and that was "Avatar". The rest have been pretty awful, so it's not exactly a big surprise that I prefer the non-3D movies. If something is marketed as a 3D-movie, I expect more than seeing the text in 3D.

So besides being a poor 3D-experience, how was the new Pirates movie? My expectations were really low after hearing what others thought of it and seeing as the previous Pirates movies got progressively worse with each new sequel. To be honest, this time I was expecting 150 minutes of Johnny Depp drinking and serving mildly funny one-liners in various exotic environments. Of course there has to be the occasional sword-fighting too, as it's a movie about pirates after all. Doesn't sound like much of a plot, does it? However, the movie did surprise me, despite the fact that most of the movie seemed to center around Sparrow and the comical situations he gets himself into. There were some funny moments here and there, and the story was exciting enough for me. Another plus was the well-made environments, which made the movie more exciting and believable. On the other hand, the movie could have been at least twenty minutes shorter. Certain parts of the movie felt too long, which was the case with many of the previous Pirates movies as well. I still prefer the first movie to the rest, but "On Stranger Tides" (the name of the latest installment in the franchise) wasn't by any means a bad movie. I'd probably enjoy it more if they didn't force us to watch the 3D-version of it, though.

In other news, I'm soon moving to Helsinki, but at least I got one week left here in Vaasa. It's going to be sad to leave (I really like this city), but Helsinki could prove fun as well. As long as the job and my colleagues are nice, I reckon everything should be okay. And if not, you can expect to read about it here. I'm skeptic by nature, so naturally I'm slightly nervous about all of this. Let's hope for the best, though.

P.S. Remember to hit the cinema the coming weekend as "The Hangover - Part II" is premiering then. Very excited about that one!

Gjennom nåløyet til slutt

Hovedoppgaven min var tydeligvis ikke det mesterverket jeg trodde den var da jeg skrev det forrige innlegget. Misforstå meg ikke; veilederen min var fornøyd med det meste, men mente at det var visse "småsaker" som måtte endres. Som den dyktige studenten jeg jo er, fulgte jeg hennes råd, og foretok noen endringer her og der. Deretter sendte jeg inn en ny og forbedret utgave, men kort tid etterpå ble jeg informert om at det fortsatt var en del saker som kunne gjøres bedre. Derfor jobbet jeg som besatt med hovedoppgaven et antall timer i går, og jeg var ganske håpefull da jeg sendte inn nok en versjon samme kveld. Til slutt ble min "lille" hovedoppgave på hele 48 sider. Sprøtt!

Det var derfor utrolig deilig å lese e-posten jeg fikk fra veilederen min i morges; avhandlingen er nå godkjent! (Likevel kommer det nok til å ta noen uker før jeg får en karakter på den). Ifølge henne er den nå mye bedre ettersom jeg blant annet gir et mer rettferdig bilde av behaviorismen. En gledens dag, med andre ord! Det eneste som gjenstår nå er å skrive "mognadsprovet", noe jeg kommer til å gjøre på fredag. I morgen skal jeg til universitet for å printe ut hovedoppgaven og levere den til sekretæren ved fakultetet vårt. Etterpå skal jeg returnere all den tørre litteraturen jeg har slåss med de siste månedene. Det blir utvilsomt en fin dag. Så lenge jeg klarer å produsere et noenlunde velformulert svar på fredagens "mognadsprov", kan dette bli en ganske så bra uke.

Etter alle timene jeg har tilbringt med hovedoppgaven, er det likevel en smule trist at den bare er verdt ti studiepoeng. Samtidig kan det jo hende jeg bygger på den i fremtiden, og dermed lett haler en mastergrad i land. Halve jobben er jo så godt som gjort. ;)

Stimuli i ulike former

På fredag sendte jeg inn hovedoppgaven min, og jeg krysser nå fingrene for at den skal bli godkjent slik at jeg slipper å dedikere mer av min verdifulle tid til den. Etter å ha tilbringt altfor mange måneder med en og samme tekst blir man nemlig ganske lei den til slutt. Selv om jeg nå har sendt inn hovedoppgaven og anser den for å være ferdig, er det ikke sikkert veilederen min er enig i det. Noen av mine medstudenter har nemlig fått beskjed om å foreta flere endringer på sin hovedoppgave, hvilket betyr at jeg kan bli nødt til å gjøre det samme. La oss dog inderlig håpe at jeg ikke må gjøre det. I skrivende stund framstår nemlig det å hoppe ut av et fly i titusenmeters høyde eller spasere sakte over glødende kull som atskillig mer attraktive aktiviteter enn å finkjemme en vitenskapelig tekst for feil og mangler.

Ellers har det vært moro å følge med på verdensmesterskapet i ishockey, hvor Norge har klart å gjøre det meget bra. Så langt har de vunnet fire av seks kamper, og kan nå se fram til å møte Finland i kvartfinale kommende torsdag. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er noen stor ishockey-fan, men akkurat denne kampen gleder jeg meg til å se. Finland er en av de beste ishockeynasjonene i verden, så det blir nok ingen lett kamp for Norge. Samtidig har Norge overrasket sterkt i år, så man skal aldri si aldri. Jeg håper altså på en norsk seier selv om jeg innser at sannsynligheten for at vikinggutta skal slå de finske løvene er lav.

Selv om mye tid har gått til hovedoppgaven, er det dermed ikke sagt at undertegnede ikke har hatt tid til å gjøre andre saker. I håp om å oppnå en fin sommerkropp fortsetter jeg å trene som besatt. Jeg besitter nå noen meget vakre (og synlige) biceps, noe som gjør at jeg får mange sjalu blikk på treningssenteret. I tillegg begynner rumpa mi å bli ganske så veltrent, så ja, i det hele og det store går det ganske bra med min atletiske karriere. Det er derfor synd at jeg i slutten av måneden må si "adjø" til treningen i og med at jeg flytter til Helsingfors for å jobbe i sommer. Ettersom jeg har kommet så godt i gang, skal jeg dog forsøke å oppspore et brukbart treningssenter i Helsingfors. Jeg vil jo nødig la kroppen forfalle i løpet av sommeren, noe som dessverre vanligvis skjer. Vi får se hva det blir til. I verste fall må jeg oppta treningen i høst.

Som framgår av dette innlegget er jeg en mann som sørger for at både kropp og hjerne får den stimulien de så sårt behøver. Kroppen får sitt behov tilfredsstilt ved hjelp av Bodypump mens de små grå får bryne seg på diverse litteratur. Å skrive en hovedoppgave krever jo sitt! I tillegg leser jeg bøker, noe som er bra for mitt voksende intellekt, men som også gir meg en viss glede. Det er nemlig få ting som er like moro som å fordype seg i en spennende bok. Her om dagen ble jeg ferdig med "Luftslottet som sprengtes", den siste boken i Millennium-trilogien til Larsson, og jeg begynte med det samme å lenge etter en ny bok. Valget falt til slutt på "American Gods" av Neil Gaiman, og selv om jeg hittil kun har lest det første kapittelet, virker boken veldig lovende. Jeg ser med andre ord fram til resten.

Om noen timer blir det Bodypump igjen, etterfulgt av grilling med gode venner. Akkurat i dag smaker livet temmelig godt.