Da var nok en jul sammen med familie og venner nordpå overstått. Årets jul var en suksess, både med tanke på maten og det sosiale aspektet. Å kunne hive innpå med lekkerbiskener og snacks som for eksempel pinnekjøtt, ribbe, kebab, hjemmelaget pizza, konfekt og diverse snop, uten å få altfor dårlig samvittighet av det, er rett og slett deilig. I løpet av julen ble det også konsumert alvorlige mengder med julebrus og Urge, og hvis jeg og min bror er representative for resten av Norges befolkning, så kan brusprodusentene være temmelig fornøyd med julesalget av nevnte drikke.
Selv om all maten og det store væskeinntaket utvilsomt resulterte i mette og glade mager, var høydepunktet å treffe familie og venner igjen. Ettersom vi treffes så sjelden lærer man seg å virkelig sette pris på den tida man får tilbringt ilag. Det var en fryd å treffe min søsters døtre, og selv om det ble bevist en gang for alle at jeg ikke eier sangstemme (ja, vi spilte Band Hero og ja, jeg ble tvunget til å synge et fåtall låter), så våger jeg å påstå at vi hadde det ganske moro. Og i rettferdighetens navn skal det nevnes at jeg ikke var helt ubrukelig med trommestikkene! Det sier vel seg selv at jeg også moret meg i selskap med bror, søster, pappa og andre herlige mennesker (spesielt Linda og Vidar (barna til min pappas samboer), som jeg iblant også refererer til som søster og bror). I løpet av jula rakk vi å kose oss med både Alias, Scrabble, filmer og dataspill. Jeg hadde det veldig koselig, og savner samtlige av de som bidro til at jula ble så livlig og munter som den faktisk ble. Det skal også nevnes at jeg ble positivt overrasket da jeg og bror (den biologiske) dristet oss ut på byen andre juledag. Ved bardisken på et av Altas få (eneste?!) utesteder møtte jeg en gammel kjenning fra grunnskolen, noe som ledde til atskillige timer med prat om diverse saker. Moro! Like trivelig hadde jeg det dog ikke dagen derpå, da jeg var i like dårlig form som en stakkar som nettopp har gjennomgått kjemoterapi. Det var iallfall ikke langt unna.
Alt har sin slutt, og julen er intet unntak. Ettersom jeg i år ville tilbringe litt tid sammen med min bedre halvdel dro jeg fra det kalde nord tirsdag ettermiddag. Jeg ankom Helsinki, en flott by forresten, samme kveld, og bet tennene sammen mens jeg utsultet slepte min kalde vinterkropp gjennom Helsinkis gater og fram til nattens krypinn: Hotell Helka. I og med at Finland er et noenlunde velfungerende nordisk land fantes det selvsagt bussforbindelse mellom flyplassen og sentrum, så jeg behøvde naturligvis ikke gå så jævlig langt, men likevel. Etter å ha slengt diverse bagasje inn på rommet var det ut i kulda igjen, denne gang på jakt etter føde til en sulten skrott. Grunnet det faktum at klokken var nærmere ti på dette tidspunktet falt valget på restaurantkjeden som er selve symbolet på sunn mat: McDonald’s. Nå ja, man skal ikke klage når magen blir mett for usle ~60 spenn. Dessuten smakte herremåltidet ganske fortreffelig. Kanskje noe å inkludere på julemenyen neste år? ;)
I skrivende stund befinner jeg meg i Finlands mørke skoger, nærmere bestemt i Sør-Øst Finland, faktisk ikke så langt unna fordums supermakt, Russland. Jeg er hos foreldrene til kjæresten min, og her skal vi tilbringe nyttårsaften med hennes familie. Heldigvis er jeg ikke den eneste skandinaven her; ektemannen til en av kjæresten min sine søstre er nemlig dansk! Jeg ser fram til å kunne slappe av her en stund før det igjen bærer tilbake til Vasa og skolebenken.
Dette er årets siste innlegg (jeg er overrasket over hvor flink jeg har vært å oppdatere bloggen i løpet av de siste to månedene), så da gjenstår det egentlig bare å ønske "godt nyttår" til mine ikke-eksisterende blogglesere.
-Tommygutten
